Jeg tar gjerne en utfordring. Også i håndbak. Kanskje særlig i håndbak, for dette er en idrett jeg før har vist stort talent for. Legger jeg mine 421 kilo til i armslaget vinner jeg stort sett. Med hederlige unntak selvfølgelig (Ronald og Per Rune). Når "spjælingen" Robin utfordret til dyst var jeg selvfølgelig parat.
Jeg gikk til til oppgaven med et selvsikkert smil og med klokketro på eget talent. Jeg har jo fått et veldig innhold i livet og tenkte at jeg kunne vinne over min kollega ved hjelp av mine kilo.
At Robin var så sterk falt meg ikke inn før vi begynte.
Tapet var totalt. Jeg tapte med glans og msitet ikke bare all ære og verdighet for all framtid, jeg måtte til overmål spandere et iskaldt glass med trivelig væske på mannen.
1 kommentar:
Shjit ass..
Der røk "storebror`n min, han kan BANKE storebror`n din.."
Du har brakt skam over oss. ikke bry deg med å komme hjem til helga. vi låser døra.
Jeg siterer den lille dingsen i Disneys Mulan " vaneære for familien, vanære for KUA".(peker på hesten)
nu vel..
vi skal ta opp saken i familieretten. du blir muligens benådet påsken 2011. muligens.
Legg inn en kommentar